For fjerde kvartal i 2002 var resultatet etter skatt, justert for engangseffekter, på 5,1 milliarder kroner, mens i fjerde kvartal i 2001 var det justerte resultatet etter skatt på 3,1 milliarder kroner. Justert for engangseffekter var resultatet etter skatt for hele 2002 på 16,7 milliarder kroner mot 15,2 milliarder kroner i 2001.
"Statoil økte sin olje- og gassproduksjon med sju prosent og leverte et godt resultat i 2002. Økt regularitet og kostnadseffektivitet på norsk sokkel, høyt gassalg og betydelige urealiserte valutagevinster på konsernets gjeld bidrar i stor grad til å øke resultatet," sier konsernsjef Olav Fjell.
"Samtidig påvirkes resultatet negativt av de svekkede olje- og gassprisene og raffinerimarginene målt i norske kroner. Konsernet er styrket gjennom god inntjening og en ytterligere utvikling av våre internasjonale posisjoner. Resultatene for 2002 viser at vi er på god vei til å nå målene for 2004."
For fjerde kvartal 2002 utgjorde resultat per aksje, justert for engangseffekter, 2,34 kroner sammenlignet med 1,43 kroner per aksje i samme periode i 2001. Resultat per aksje, justert for engangseffekter, var 7,72 kroner i 2002 og 7,32 kroner i 2001.
Forslaget til utbytte er kroner 2,90 per aksje for 2002 og det utgjør en direkteavkastning på 5,4 prosent målt ved en aksjekurs på 53,50 kroner (notering per 11. februar 2003).
Resultatet for fjerde kvartal i 2002 er styrket mot resultatet i samme periode året før som følge av høyere produksjon, høyere oljepris og valutagevinster. I fjerde kvartal ble det foretatt en nedskriving på 0,6 milliarder kroner etter skatt av feltet LL652 i Venezuela.
Resultatet for 2002 inkluderer også en engangsgevinst etter skatt på 0,7 milliard norske kroner for salget av oppstrømsvirksomheten i Danmark. I tillegg inneholder resultatet for 2002 en vesentlig økning i nettofinansposter som i hovedsak skyldes en urealisert valutagevinst på konsernets gjeld. Skattekostnaden utgjorde i 2002 34,3 milliarder kroner noe som tilsvarer en skattesats på 66,9 prosent og dermed noe lavere enn i 2001.
Statoils totale olje- og gassproduksjon i 2002 var 1 074 000 fat oljeekvivalenter (o.e.) per dag og det utgjør en økning på sju prosent sammenlignet med produksjonen i 2001 på 1 007 000 fat o.e. per dag.
Olje- og gassproduksjonen i fjerde kvartal 2002 var på 1 170 000 fat o.e. per dag også det en økning på sju prosent i forhold til samme periode året før. Oppstart av produksjon fra Girassol og Sincor gjør at selskapets internasjonale produksjonen har økt med 28 prosent fra 2001 til 2002. På norsk sokkel skyldes den ytterligere produksjonsøkningen på fem prosent god regularitet og høyt gassalg. Produksjonskostnaden er redusert til 24,2 kroner per fat i 2002 fra 26,4 kroner per fat i 2001. Dette skyldes både reduserte kostnader og økt volum.
I 2002 ble det boret 28 brønner og i 21 av disse ble det gjort funn. Funn og utviklingskostnadene har utviklet seg positivt og ligger på 6,2 dollar per fat.
Statoil har økt reservererstatningsraten til 98 prosent for 2002 sammenlignet med en rate på 89 prosent i 2001.
Ved utgangen av 2002 utgjorde gjenværende sikre reserver 4 267 millioner fat, mens ved utgangen av 2001 var reservene på 4 277 millioner fat o.e. Over de siste tre årene er gjennomsnittlig reserveerstatningsrate på 78 prosent.
Fra 1. januar 2003 ble Statoil operatør for samtlige av feltene i Tampenområdet etter overtakelse av Norsk Hydros felt Visund, Snorre, Tordis og Vigdis. Produksjonen på Sigynfeltet startet opp i desember 2002.
Snøhvitprosjektet er under utbygging og Statoil har inngått en avtale med El Paso som sikrer adgang til det amerikanske gassmarkedet gjennom Cove Point terminalen i Maryland, USA. Høsten 2002 ble kostnadsestimatet for Snøhvitprosjektet utvidet med 5,8 milliarder kroner tilsvarende 15 prosent i forhold til estimatet i Plan for utbygging og drift. Samtlige av Statoils øvrige prosjekter er innenfor budsjett.
Statoil har sikret to nye operatørskap internasjonalt. Selskapet har etablert et fotfeste i Iran med operatørskapet på utbyggingen av South Pars fase 6-8. Statoil overtok operatørskapet for prosjektet i desember 2002. I februar 2003 vant Statoil operatørskapet på blokk 4 i Plataforma Deltana-prosjektet i Venezuela.
Gassalget økte med 34 prosent fra 2001 til 19,6 milliarder standardkubikkmeter (Sm3) i 2002 mot 14,7 milliarder Sm3 i 2001. I fjerde kvartal 2002 solgte Statoil 6,2 milliarder Sm3 mot et salg på 4,7 milliarder Sm3 i samme periode i 2001. Det høye salgstallet skyldes en økning i den langsiktige kontraktsporteføljen og kundenes bruk av fleksibilitet i kontraktene. Statoil har besluttet en utvidelse av gassbehandlingsanleggene på Kårstø på 13,5 millioner Sm3 per dag for å kunne ta inn gass fra Kristin og Mikkel, to av Statoils prosjekter på norsk sokkel. I 2002 har selskapet sikret ytterligere fotfeste i det britiske gassmarkedet ved å inngå en langsiktig salgskontrakt med British Gas og ved å kjøpe rettigheter i et lager for naturgass i det østlige Storbritannia.
Statoil har solgt sitt heleide shippingselskap Navion ASA til Teekay Shipping Corporation. Netto salgspris for Navion er på rundt 800 millioner amerikanske dollar og selve salget ventes gjennomført i løpet av andre kvartal 2003. Nedstrømsvirksomheten har et svekket resultat for 2002 i forhold til 2001 hovedsakelig som følge av lavere raffineringsmarginer, lavere shippingrater og en kraftig styrking av norske kroner mot amerikanske dollar.
Antall personskader per million arbeidstimer er redusert fra 6,7 i 2001 til 6,0 i 2002 og utviklingen på alvorlige hendelser per million arbeidstimer viser også tilbakegang.
"Vi har iverksatt et omfattende forbedringsarbeid innen sikkerhet," sier Olav Fjell.
Selskapets totale utslipp av CO2 er redusert fra 9,2 til 8,9 millioner tonn til tross for at Statoil i 2002 har hatt rekordhøy produksjon. Statoil utga sin første bærekraftrapport i 2002. Rapporten tydeliggjør selskapets mål og arbeid innen helse, miljø, sikkerhet, samfunnsansvar, og økonomi. I 2002 ble også Statoil tatt opp på Dow Jones Sustainability Index.
1 I fjerde kvartal 2002 er nedskriving av LL652-feltet i Venezuela med 0,8 milliarder kroner den eneste engangseffekten. Nedskrivingen belaster etter skatt resultatet for fjerde kvartal negativt med 0,6 milliarder kroner. Hele årsresultatet for 2002 inneholder i tillegg en engangseffekt på 1,0 milliard kroner før skatt og 0,7 milliarder etter skatt. Dette er gevinsten på salget av Siri-feltet i Danmark. I 2001 var det samlet 2,3 milliarder kroner i engangseffekter på resultatet før skatt og 2,1 milliarder kroner etter skatt.
