(Høvik, 18. april 2002) Det foregår en gjennomgripende og nødvendig restrukturering innen energibransjen både nasjonalt og internasjonalt. Store internasjonale selskaper med enorme kapitalmuskler posisjonerer seg og tar grep. Norge har muligheten til, gjennom Statkraft, å bygge ett sterkt internasjonalt levedyktig cluster innenfor kraftbransjen - med utgangspunkt i 100 års tradisjoner.
Statkraft vet at dette ikke er hensyn Konkurransetilsynet skal tillegge vekt. Det aksepterer vi. Imidlertid er denne restruktureringen av så stor betydning for nasjonen, eierne i Agder og for Statkraft at det må være lov å stille særlig strenge krav til saksbehandling og begrunnelse for å nekte industrielt gode løsninger.
Statkraft sendte i dag klage til Arbeids- og administrasjonsdepartementet om Konkurransetilsynets vedtak i Agder-saken. Klagen rettes mot juridiske forhold og det mest sentrale - den materielle begrunnelsen.
KONKURRANSETILSYNETS AVGJØRELSE
Konkurransetilsynet forbyr Statkrafts kjøp av 45,5% av aksjene i Agder Energi fordi de mener at aksjekjøpet vil føre til en vesentlig begrensning av konkurransen i engrosmarkedet og derved til økte priser for norske strømbrukere. Bakgrunnen for dette standpunktet er:
- - Relevant marked bestemmes av overføringskapasiteten.
- - Uten begrensninger i overføringskapasiteten er det relevante markedet Norden.
- - Når kapasiteten binder (er fullt utnyttet) er Sør-Norge det relevante markedet i forhold til Statkrafts oppkjøp av Agder.
I FORHOLD TIL DETTE HAR STATKRAFT FØLGENDE SYN
- Det relevante markedet er Norden. En markedsandel på ca. 15 % truer ikke konkurransen.
- Data fra markedet viser at i de aller fleste situasjoner er det betydelig ledig produksjonskapasitet i Sør-Norge, også når det er begrensninger i overføringskapasiteten.
- Statkraft mener at Konkurransetilsynet ikke har sannsynliggjort at konkurranselovens vilkår for å gripe inn mot bedriftserverv er oppfylt.
SITUASJONEN I SØR-NORGE NÅR KAPASITETEN BINDER
- Når det er flaskehalser mot Sør-Norge, har i gjennomsnitt ca. halvparten av produksjonskapasiteten i området vært ledig.
Full import: Siden 1. april 1997 har det i 9 % av tiden (4 100 timer) vært full import til Sør-Norge, "høypris". Gjennomsnittlasten i Norge har da vært 13 100 MW og prisen 13,1 øre/kWh. Det har vært betydelig ledig produksjonskapasitet, ca. 14 000 MW. Prisene reflekterer også den effektive konkurransen.
Full eksport: Siden 1. april 1997 har det i 18 % av tiden (7 800 timer) vært full eksport til Sør-Norge, "lavpris". Gjennomsnittlasten i Norge har da vært 12 900 MW og prisen 9,8 øre/kWh. Det har vært betydelig ledig kapasitet ca. 10 000 MW. Prisene reflekterer også den effektive konkurransen.
- I 75 % av tiden er det norske forbruket så lavt at det kan dekkes av andre produsenter og import, dvs. uten bidrag fra Statkraft og Statkraftalliansen .
FLASKEHALSENE FORVENTES Å BLI REDUSERT I ÅRENE FREMOVER
- Det er gjennomført betydelige nettforbedringer siste årene. 56 % økning de siste 10 årene, 16 % økning de siste to årene.
- Statnett har fremlagt detaljert liste over planlagte nettforsterkninger og forventer flaskehalser 15 % av tiden i 2005 og 10 % i 2010.
- Tilsynet konkluderer motsatt, nemlig at det blir flere og ikke færre flaskehalser fremover.
HOVEDINNVENDING MOT KONKURRANSETILSYNETS AVSLAG
Statkraft mener at Konkurransetilsynet ikke har sannsynliggjort at konkurranselovens vilkår for å gripe inn mot bedriftserverv er oppfylt.
- For det første har Konkurransetilsynet ikke dokumentert at ervervet vil ha konkurransebegrensende virkninger.
- For det annet er det ikke påvist noen årsakssammenheng mellom ervervet og de konkurransebegrensningene som tilsynet hevder vil oppstå, da de forhold tilsynet påpeker eksisterte allerede før ervervet.
- For det tredje har Konkurransetilsynet ikke dokumentert at de eventuelle konkurransebegrensningene som vil oppstå er vesentlige. Det gjelder et strengt vesentlighetskrav for inngrep etter konkurranseloven.
HVA ENDRES VED STATKRAFTS ERVERV AV AGDER?
- Det spesielle med det norske kraftsystemet er at vannmengden, og dermed produksjonsgrunnlaget, er gitt uavhengig av eierskap. Tilgjengelig produksjonsvolum styres av været.
- Konkurransetilsynet har lagt til grunn at produsert kraftmengde ikke endres gjennom Statkrafts erverv av Agder. Dette er Statkraft enig i. Vi er derimot uenig i tilsynets påstand om at ervervet kan medføre bruk av markedsmakt ved en omdisponering av vannet, og at dette i så fall skal kunne føre til betydelig samfunnsøkonomisk tap.
OM MARKEDSMAKT
- Konkurransetilsynet mener at den måten Statkraft kan utøve markedsmakt på i perioder med flaskehalser er å holde tilbake vann eller å flytte vann mellom perioder og at dette vil føre til økte prisforskjeller. Den mengde kraft som vil bli produsert vil imidlertid ikke bli påvirket av dette, og det vil dermed ikke skje noen reduksjon i produsert kvantum.
- Statkraft mener at grunnet i første rekke tilsigs- og temperaturusikkerhet foreligger det ikke incentiv til å forsøke å utøve markedsmakt.
- Når det er flaskehalser og prisen i Sør-Norge er lavere enn i omkringliggende områder som følge av at det er mye tilsig i Sør-Norge, vil det ikke være utøvelse av markedsmakt å holde tilbake vann for senere produksjon. En slik agering i denne situasjonen, uten vanntap, vil være både bedriftsøkonomisk rasjonelt og samfunnsøkonomisk optimalt.
- Konkurransetilsynet har innført et nytt vurderingskriterium og mener at Statkraft også i perioder hvor det ikke er flaskehalser kan misbruke markedsmakt ved å holde tilbake vann. Det eneste grunnlaget for denne konklusjonen er et notat utarbeidet av to medlemmer av Konkurransetilsynets ressursgruppe i konkurransesaker. Notatet gir en rent teoretisk beskrivelse av en situasjon som etter Statkrafts gjennomgang av historisk materiale viser seg å ha inntruffet i 39 av totalt 55.000 timer, dvs. ½ promille av tiden de siste 6 årene.
OM MARKEDSSAMARBEID
- Konkurransetilsynet legger til grunn at de øvrige aktørene etter Statkrafts erverv av Agder Energi vil følge Statkrafts ageringer i markedet, og dermed holde tilbake vann når Statkraft gjør dette (stilltiende samarbeid). Som begrunnelse viser tilsynet til den betydelige grad av krysseierskap i kraftmarkedet som gir aktørene innsyn i hverandres magasiner og vanndisponering. Bortsett fra at det blir en aktør mindre øker ikke graden av krysseierskap som følge av at Statkraft erverver Agder Energi. Tilsynet har dessuten akseptert at Statkraft ikke får noe økt innsyn i magasiner og vanndisponering etter ervervet. Det er derfor ingen forhold som skulle tilsi økt fare for stilltiende samarbeid med øvrige aktører.
- Slikt stilltiende samarbeid som Konkurransetilsynet legger til grunn vil inntreffe mellom aktørene i Sør-Norge dersom Statkraft får kjøpe Agder Energi, vil i stor grad være forbudt etter konkurranseloven og kan straffes med bøter og fengsel. Med de kontrollinstanser (Statnett, NordPool, NVE) som finnes i kraftmarkedet, har slik ulovlig agering formodningen mot seg.
OM MANGLENDE BEGRUNNELSE FOR NEKTELSE
- Tilsynet har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at det er årsakssammenheng mellom Statkrafts erverv av Agder Energi og en eventuell konkurransebegrensning. De momentene tilsynet peker på i sitt vedtak eksisterer allerede i dagens kraftmarked.
- Professor Dr. oecon Lars Sørgard og stipendiat Jostein Skaar ved SNF har gjennomgått Konkurransetilsynets vedtak og notatet fra Konkurransetilsynets ressursgruppe. I motsetning til Konkurransetilsynet mener disse, som begge har betydelig innsikt i kraftbransjen, at det ikke kan dokumenteres at en agering slik tilsynet beskriver som utøvelse av markedsmakt vil ha samfunnsskadelige virkninger. Sørgard og Skaar mener at Konkurransetilsynet ikke har hensyntatt kraftmarkedets særtrekk når det har truffet sitt vedtak. Sørgard og Skaar mener videre at Konkurransetilsynet i sitt vedtak ikke foretar noen konkret virkningsanalyse av Statkrafts erverv av Agder Energi, men gir en generell og teoretisk fremstilling av potensielle markedsmaktsituasjoner, uten å knytte dette opp mot dette konkrete ervervet.
OM NÆRINGSPOLITIKK OG KONKURRANSE
- Hvis man ønsker å ha ett sterkt nasjonalt kraftselskap i den skjerpede internasjonale konkurransen, kan man ikke la midlertidig flaskehalsproblematikk være et hinder for naturlig restrukturering. For alle nasjoner vil det være viktig å ha selskaper som har eiermessig forankring i sitt hjemland fordi basisfunksjoner som ledelse, forskning og utvikling da blir lagt dit.
- Den økte internasjonale integrasjonen effektiviserer og endrer produksjonen. Integrasjonsprosessen i Europa vil påvirke norsk næringsliv og handel sterkt i årene fremover. For et hvert land vil det bli stadig vanskeligere å føre en politikk som sterkt avviker fra den som føres av de land man handler og konkurrerer med. ESA har ved flere anledninger gjort inngrep ovenfor norsk myndigheter for å stanse eller forandre norske næringspolitiske særordninger. Dette viser at harmonisering av konkurransevilkårene vil få stor oppmerksomhet i tiden fremover.
- Konkurransetilsynets fokus er Norge og dynamikken i kraftsektoren utenfor landets grenser er blitt viet liten oppmerksomhet. Dette har selvfølgelig noe med det mandatet som Konkurransetilsynet har. Det blir allikevel noe merkverdig at et tilsynsorgan som skal overvåke markedet, skal ha et snevrere fokus enn markedets utbredelse. Det er grunn til å tro at våre oppkjøp hadde vært akseptert av konkurranse-myndighetene i andre land.
- Konsentrasjonsgraden i kraftsektoren i Norge er mindre enn andre land innenfor EU, til tross for at vi er et forholdsvis lite land. Ut fra dette perspektivet skulle man tro at man hadde få betenkeligheter med Statkrafts vekst og bidrag til restruktureringen. Denne tilbøyeligheten til å se på det særnorske i stedet for å legge an et litt videre perspektiv, kan være til stor hinder for at norske bedrifter kan utvikle seg i et større marked. Det vil i mange sammenhenger være viktig at nasjonale bedrifter får et solid grunnlag hjemme som kan være en plattform for internasjonalisering og investeringer ute. Dette desto mer som det er Statkrafts syn at kjøpet i Agder ikke reduserer konkurransen i det nordiske kraftmarkedet.
- Det er påpekt i flere utredninger at Norge har svake industrielle clustere. Dog er det på noen områder utviklet sterke industrielle miljøer som har muligheter å gjøre seg gjeldende internasjonalt. Energi- og kraftsektoren er et slikt område. Hvis vi ikke er i stand til utvikle de sektorer som vi i utgangspunktet har komparative fortrinn, vil dette ha negative konsekvenser for utvikling av verdiskapingsmiljøer i hele landet. Samfunnet som helhet er avhengig av innovasjoner fra næringslivet og av at kunnskapene spres.